10. Grunnbehov kan ikke settes på spill
Bolig, mat, helse og utdanning må være rettigheter – ikke varer som kan tas fra folk. Dette er fundamentet for frihet, trygghet og et bærekraftig samfunn.
Paradispartiets Manifest
Del I: Innledning og diagnose
1. Hvorfor et nytt grunnlag trengs
Dagens samfunn bygger på en skjør balanse. På den ene siden overlates menneskers grunnleggende behov til markedskreftene: bolig, mat, helse og utdanning gjøres til varer som bare de med betalingsevne kan sikre seg. På den andre siden har vi stater som forsøker å regulere og kontrollere, men som ofte ender i byråkrati, passivitet og mangel på frihet.
Resultatet er en verden der millioner lever i konstant utrygghet, mens andre opplever at deres handlefrihet og kreativitet kveles. Begge ytterpunktene skaper mistillit, fremmedgjøring og et samfunn som ikke frigjør menneskets potensial.
Paradismodellen foreslår et nytt grunnlag: trygghet som en rettighet, frihet som et valg. Ingen skal leve i frykt for å miste det mest nødvendige, og ingen skal hindres i å skape, handle og leve på egne premisser. Grunnbehovene gjøres til et felles fundament; alt utover dette overlates til fri skaping.
2. Paradismodellen som idé og nødvendighet
Paradismodellen skiller mellom det som aldri kan settes på spill, og det som kan overlates til menneskelig fantasi og initiativ. Bolig, mat, helse og utdanning er rettigheter – universelle, uavhengige av lommebok eller status. Kunst, næringsliv, teknologi og kultur er arenaer for fri utfoldelse, der mangfold og kreativitet blomstrer.
Kjernen er valgfrihet. Vi bygger bedre alternativer, ikke gjennom forbud, men gjennom kvalitet. Private løsninger kan fortsatt eksistere; forskjellen er at fellesskapet tilbyr et system som er så trygt, åpent og solid at folk vil velge det. Friheten til å velge skaper tillit – tryggheten til å velge skaper fellesskap.
Paradismodellen er ikke et dristig eksperiment uten forankring, men et nødvendig svar på dagens kriser: økonomisk ulikhet, klimakollaps, sosial utrygghet. Den viser en vei der trygghet og frihet kan eksistere side om side, uten å spise hverandre opp.
3. Diagnose: utrygghet og overforbruk
Dagens samfunn produserer to parallelle kriser: sosial utrygghet og økologisk overforbruk. Begge har samme årsak: grunnbehov behandles som varer i et marked. Når bolig blir investeringsobjekt, drives prisene i været og folk tvinges ut i gjeld eller fattigdom. Når mat styres av globale prissvingninger, blir trygghet avhengig av lommebok og ikke av jordens bæreevne. Når helse og utdanning blir tjenester for salg, mister vi tillit og solidaritet.
Overforbruket er den andre siden av samme logikk. Når alt måles i penger, skapes insentiv til å produsere og konsumere mer enn vi trenger. Ressursene tappes, klimaet forverres, og naturgrunnlaget forvitrer. Samfunnet driver frem både utrygghet og økologisk kollaps – samtidig.
Paradismodellen bryter denne koblingen. Grunnbehov sikres gjennom rettigheter, ikke kjøpekraft. Ressursbruk reguleres gjennom åpenhet og felles ansvar, ikke gjennom blind vekst. Når tryggheten er sikret, kan menneskelig skaping frigjøres uten at jorden bryter sammen under oss.
4. Dagens blindveier: kapitalisme, planøkonomi, nyliberalisme
Kapitalismen lover frihet, men gir trygghet bare til de som kan betale. Millioner presses inn i fattigdom og gjeld, mens stadig færre eier stadig mer. Planøkonomien lover trygghet, men kveler initiativ og mangfold. Nyliberalismen lover effektivitet, men ender i rovdrift, kortsiktighet og økende ulikhet.
Ingen av disse veiene gir balansen vi trenger. De setter frihet og trygghet opp mot hverandre som motsetninger. Men vi nekter å tro at dette er naturlover. Paradismodellen bygger en tredje vei: trygghet som fundament, frihet som overbygning. Det er ikke et kompromiss, men en syntese – et system som forener det beste fra begge ytterpunkter.
Trygghet uten frihet blir stagnasjon. Frihet uten trygghet blir kaos. Paradismodellen velger helheten: et samfunn der ingen frykter morgendagen, og der alle har mulighet til å skape en bedre fremtid.
Del II: Historiske linjer
5. Føydalisme og fellesskapets oppløsning
Før moderne økonomi levde folk i gjensidige avhengighetsforhold. Fellesskapet var bundet til jord og arbeid. Når dette ble oppløst, startet også en langvarig sosial utrygghet.
Denne erfaringen minner oss om at trygghet ikke kan overlates til tilfeldigheter. Når fellesskapets grunnlag rives opp, oppstår både sosial nød og økologisk utarming. Paradismodellen søker å gjenopprette trygghet uten å gjeninnføre tvang – gjennom rettigheter som er universelle, ikke privilegier.
6. Enclosure Laws og urbaniseringens tvang
Gjerdelovene i England tvang mennesker bort fra landsbygda og inn i byene. Jord som tidligere var felles eiendom ble gjort til privat eiendom, og fellesskapets rettigheter ble brutt opp.
Denne tvangsmessige urbaniseringen er opphavet til mye av dagens sosiale og økologiske ubalanse. Den skapte en situasjon der mennesker måtte selge sin arbeidskraft for å overleve, og fellesskapet mistet kontroll over ressursene som ga livsgrunnlag.
Paradismodellen trekker lærdom: fellesskapets grunnbehov skal aldri igjen gjøres til spekulasjonsobjekter eller stenges ute fra folk flest.
7. Industrialisering og naturtap
Industrialiseringen skapte enorm velstand, men bygde samtidig på en brutal utarming av både natur og arbeidere. Mennesker ble reduserte til maskindeler, og naturen til råvarelager uten grenser.
Dagens klimakrise kan bare forstås som en videreføring av denne utviklingen: en økonomi basert på uendelig vekst i et endelig økosystem. Paradismodellen bryter med denne logikken ved å innføre ressursregnskap og grenser for overforbruk.
Vi tar med oss lærdommen: teknologien skal tjene mennesket og naturen, ikke omvendt.
8. 1900-tallets velferdsstat og nyliberale tilbakeslag
Velferdsstaten ga trygghet til brede lag av befolkningen. Alle fikk rett til helse, utdanning og et sikkerhetsnett. Men grunnlaget var avhengig av stadig økonomisk vekst og et arbeidsmarked i balanse.
Fra 1980-tallet har nyliberalismen gradvis undergravd fundamentet. Privatisering, konkurranseutsetting og globalisering har skapt større ulikhet, utrygghet og svekket fellesskap. Mange står igjen utenfor, og tryggheten blir igjen avhengig av betalingsevne.
Paradismodellen bygger videre på velferdsstatens beste sider, men løfter grunnbehovene ut av marked og vekstlogikk, slik at tryggheten blir varig og uavhengig av konjunkturer.
9. EØS, globalisering og mobil arbeidskraft uten integrering
Fri flyt av arbeidskraft uten sosial integrering har skapt press på lønninger og bidratt til splittelse i arbeidslivet. Lokalsamfunn tappes for trygghet når billig arbeidskraft flyttes inn og ut uten ansvar for fellesskapet.
Globalisering uten ansvar undergraver solidaritet. Når kapital og arbeidskraft flytter fritt, men mennesker og samfunn står igjen med konsekvensene, skapes mistillit og utrygghet.
Paradismodellen krever full demokratisk kontroll over ressurser og arbeidskraft. Globalt samarbeid skal bygge på solidaritet og gjensidighet, ikke på rovdrift på mennesker eller natur.
Del III: Grunnprinsipper
11. Fri skaping utover grunnbehov
Når de grunnleggende behovene er sikret, kan mennesker skape fritt uten frykt. Dette gir rom for kunst, teknologi, næringsliv og mangfoldige livsprosjekter. Fri skaping må ikke begrenses av utrygghet.
12. Post-pengemodellen
Arbeidstimer, ikke penger, er grunnvalutaen i systemet. Alle bidrar med 10–15 timer per uke og får rett til bolig, mat og helsehjelp. Penger kan fortsatt eksistere i frie markeder, men ikke styre grunnbehovene.
13. Produksjonsfrihet med registrering og kvalitetskontroll
Alle kan produsere varer og tjenester, men de må registreres. Kvalitet og bærekraft sikres gjennom felles databaser og åpen kontroll, ikke gjennom markedets tilfeldigheter.
14. Ressursregnskap og åpenhet
Samfunnet må vite hvor mye som finnes, hva som brukes og hva som er igjen. Åpenhet i ressursregnskapet gir både miljømessig og sosial bærekraft.
15. Rett til bolig (60 m² pr. person i by, samt rural tomt)
Alle mennesker skal ha rett til bolig. I byene sikres minst 60 m² per person, mens alle i tillegg har rett til en tomt på landsbygda. Bolig skal være et hjem, ikke et spekulasjonsobjekt.
16. Rett til mat (BasicMarked)
Alle har fri tilgang til mat gjennom et regulert basis-marked. Ingen skal måtte bekymre seg for sult eller prisøkninger. Tilgangen kan bare begrenses ved åpenbart overforbruk.
17. Rett til helse og utdanning
Helse og utdanning skal være universelle rettigheter. Ressursene fordeles rettferdig, og kvaliteten sikres gjennom felles finansiering og åpenhet.
18. Arbeid som valuta – 10–15 timer pr. uke
Alle bidrar med en begrenset mengde arbeid i fellesskapet. Denne innsatsen gir rett til grunnbehovene, og resten av tiden kan brukes til fri skaping.
19. ParadiseCoin og dobbel markedsstruktur
Arbeidstimene oversettes til ParadiseCoin – en ny enhet som ikke kan spekuleres i. Den brukes i BasicMarked, mens fri valuta kan brukes i det åpne markedet.
20. Offentlig og privat marked – BasicMarked og fri marked
Samfunnet bygger på to parallelle markeder. BasicMarkedet sikrer rettigheter, mens det frie markedet gir rom for initiativ, kreativitet og handel utover grunnbehovene.
Del IV: Økonomiske institusjoner
21. Registrering av produksjon (patenter åpne, ikke private monopoler)
Alt som produseres registreres i et felles system. Kunnskap og oppfinnelser er åpne for alle, ingen private monopoler. Innovasjon skjer i fellesskapets lys.
22. Kvalitetskontroll og felles databaser
Produkter og tjenester må godkjennes etter åpne kriterier for kvalitet og sikkerhet. Fellesskapets databaser gjør kunnskap tilgjengelig og reduserer sløsing.
23. Regulert overforbruk – varsler og restriksjoner
Grunnbehovene er frie, men misbruk gir varsler. Ved fortsatt overforbruk kan restriksjoner innføres, slik at ressursene fordeles rettferdig.
24. Offentlig forsikring og erstatningsansvar
Vold håndteres gjennom straff, alt annet gjennom erstatning. Samfunnet har en offentlig forsikringsordning som dekker uhell og urett, slik at rettferdighet ivaretas uten unødvendig straff.
25. Finanssektor uten spekulasjon
Banker og finansinstitusjoner får ikke drive med spekulativ virksomhet. Kapital brukes til investering i produksjon og fellesskap, ikke til kortsiktig profitt.
Del V: Sosiale institusjoner
26. Skoler åpne dag og natt – deltakelse teller som arbeid
Utdanning er tilgjengelig hele døgnet. Foreldre og andre voksne kan delta i undervisningen, og dette regnes som samfunnsarbeid. Læring blir et livslangt fellesprosjekt.
27. Lesebibliotek og livslang læring
Alle har tilgang til åpne lesebibliotek, både fysiske og digitale. Kunnskap er en kollektiv ressurs, ikke et privilegium.
28. Idrett, paviljonger og sosial møteplass
Samfunnet bygger små paviljonger og store arenaer for idrett, lek og sosialt fellesskap. Aktivitet og samvær er like viktige som produksjon.
29. Kunst, kultur og kollektiv estetikk
Kunst og kultur er ikke luksus, men nødvendige deler av et rikt liv. Fellesskapet gir plass og ressurser til skapende virksomhet.
30. Foreldreansvar og barns rettigheter
Barn har rett til trygghet, omsorg og medvirkning. Foreldreansvar ses i lys av barnets beste, ikke foreldrenes konflikt. Samfunnet støtter familier, men setter barnet først.
Del VI: Miljø og bosetting
31. Globalt bosettingsregnskap
Verdens befolkning kan fordeles rettferdig på beboelige områder. Et globalt regnskap sikrer at jordbruk, vill natur og bosetting balanseres.
32. Rett til spredt bosetting i naturen
Alle skal kunne bo i naturen så lenge naturen ikke forstyrres. Bosetting skjer med avstand mellom boliger og innenfor rammer som sikrer både miljø og fellesskap.
33. Arealregnskap: først jordbruk og vill natur, deretter boligsoner
Matproduksjon og økosystemer prioriteres først. Deretter åpnes soner for bosetting. Dette hindrer at naturen bygges ned stykkevis og uregulert.
34. Bilfri by
Byene frigjøres fra privatbiler. Gater blir til grønne korridorer, møteplasser og kollektivtransportårer. Stillhet og trygghet blir byens nye standard.
35. Grønne korridorer – The Caravan
Sammenhengende grønne korridorer gjør det mulig å ferdes fritt til fots, på sykkel eller til hest over hele jorden. De binder sammen natur, kultur og mennesker.
36. Glasshus, vinterpaviljonger og urbane fellesrom
Byrommene får felles glasshus, paviljonger og oppvarmede vinterrom. Dette gir tilgang til natur, sosialt fellesskap og aktivitet hele året.
Del VII: Politikk og rett
37. Strafferett begrenset til vold
Kun voldshandlinger straffes. Andre lovbrudd håndteres som erstatningssaker. Dette reduserer fengsling og setter ressursene inn der tryggheten trues mest.
38. Todelt politi: trygghet + ressurskontroll
Politirollen deles i to: et korps for å beskytte mennesker mot vold, og et korps for å føre tilsyn med ressurser, regnskap og miljø.
39. Demokrati og deltakelse
Alle borgere har rett til å delta i beslutninger. Digitale plattformer gir mulighet for bred deltakelse og hyppigere folkeavstemninger.
40. Åpen datastyring og algoritmisk transparens
Beslutninger og algoritmer som styrer fellesskapet skal være åpne og etterprøvbare. Ingen skjult makt bak koder eller modeller.
41. Suverenitet og kritikk av EØS
EØS binder Norge til regler som undergraver lokalt selvstyre. Paradismodellen krever full demokratisk kontroll over arbeidskraft, ressurser og lovgivning.
42. Global solidaritet
Ingen samfunn kan være bærekraftig alene. Solidaritet må strekke seg på tvers av grenser, gjennom deling av teknologi, kunnskap og ressurser.
Del VIII: Forsvar og sikkerhet
43. Profesjonelt forsvar – ingen verneplikt
Forsvaret bygges på profesjonelle soldater, ikke tvungen verneplikt. Dette gir et kompetent, frivillig og spesialisert forsvar.
44. Teknologisk kappløp og sivil beredskap
Det viktigste våpenkappløpet i vår tid er teknologisk. Samfunnet må investere i sivil beredskap, forskning og sikkerhet fremfor militær eskalering.
45. Digitalt selvforsvar
I en tid der informasjon er makt, må samfunnet ha systemer for digitalt vern. Åpen kildekode, datasikkerhet og teknologisk kompetanse er en del av forsvaret.
Del IX: Fremtid og transformasjon
46. Paradismodellen som samfunnskontrakt
Modellen er en ny kontrakt mellom mennesker: trygghet for alle mot en begrenset innsats i fellesskapet. Denne kontrakten gjør både frihet og solidaritet mulig.
47. Overgangsordninger og pilotprosjekter
Endringer innføres gradvis. Pilotprosjekter viser hvordan modellen fungerer i praksis før den utvides. Læring og tilpasning er nøkkelen.
48. Innovasjon Norge, legater og finansiering
Omstillingen kan støttes av eksisterende ordninger. Innovasjon Norge, forskningsmidler og legater brukes til å utvikle løsninger og lokalsamfunn.
49. Lokale laboratorier og eksperimentelle samfunn
Lokale prosjekter får frihet til å teste ulike modeller for arbeid, bolig og ressursbruk. Disse fungerer som laboratorier for hele samfunnets utvikling.
50. Internasjonal utveksling
Norge skal være en del av et globalt nettverk av samfunn som eksperimenterer med nye måter å leve på. Utveksling av erfaringer gir kollektiv framgang.
Del X: Menneske og lys
51. Filosofisk grunnlag
Mennesket er både biologisk og kulturelt, bundet av natur men skapt av språk og symboler. Filosofien bak Paradismodellen er å forene materielle rettigheter med åndelig frihet.
52. Kunnskap som kollektiv hukommelse
Kunnskap tilhører fellesskapet. Den må lagres, deles og utvikles som en felles hukommelse – tilgjengelig for alle, ikke eid av noen få.
53. EchoNet og AI som fellesteknologi
Kunstig intelligens kan brukes til å samle, dele og videreutvikle menneskelig erfaring. EchoNet er en modell for kollektiv læring der alle bidrar anonymt og får tilbake mer kunnskap enn de gir.
54. EchoCanon og kulturarv
Kulturarven må vernes og videreføres som en levende ressurs. EchoCanon samler litteratur, filosofi og kunst i en åpen base som både mennesker og AI kan lære av.
55. Kunst og estetisk læring
Kunst er en form for kunnskap. Gjennom estetiske uttrykk lærer vi å sanse, tenke og skape på nye måter. Dette er like viktig som teknologisk og vitenskapelig læring.
Del XI: Avslutning
56. Hva vi vil redde
Vi vil redde det som er truet: natur, fellesskap og trygghet. Fremtidens samfunn må beskytte livets grunnlag før alt annet.
57. Hva vi vil skape
Vi vil skape et samfunn der trygghet og frihet eksisterer side om side. Der alle mennesker får bidra, og der ingen holdes utenfor.
58. Samfunn for våre barn
Barn skal vokse opp i trygghet, med rett til bolig, mat, helse og utdanning. Hele modellen er bygget med kommende generasjoner i sentrum.
59. Globalt fellesskap
Paradis kan ikke bygges i isolasjon. Et rettferdig samfunn må strekke ut hånden til verden og bygge broer mellom mennesker, kulturer og kontinenter.
60. Manifestets løfte
Dette manifestet er et løfte om et nytt grunnlag. Ikke en ferdig plan, men en retning: mot trygghet, frihet og fellesskap i balanse med naturen.