Økonomisk modell

Paradismodellen kombinerer grunnleggende trygghet med reell frihet til skaping. Økonomien bygges rundt en dobbel markedsstruktur, arbeidstid som valuta og et åpent ressursregnskap innenfor naturens rammer.

Økonomisk modell

1. Kjerneprinsipper (kvantifisert)

Paradismodellen står på fem kjerneprinsipper. Hvert prinsipp er gjort målbart gjennom terskler, formler og indikatorer som gjør modellen etterprøvbar og styrbar over tid.

1.1 Grunnbehov kan ikke settes på spill

Bolig, mat, helse, utdanning og tilgang til en rural tomt er rettigheter. For bolig betyr det et rettighetsnivå på 60 m² brukbar boligflate per voksen, som kan realiseres som privat areal eller i kombinasjon med kvalifiserte fellesarealer. For familier justeres nivået opp med 20–30 m² per barn, avhengig av alder og behov. I Norge med sine 5,5 millioner innbyggere betyr dette et samlet målnivå på 330 millioner m² boligflate. Dagens nivå er anslått til 302,5 millioner m², noe som gir et gap på 27,5 millioner m². Dette skal lukkes på ti år, tilsvarende en årlig leveranse på 2,75 millioner m², eller omtrent 45 000 enheter à 60 m². Karbonrammen for bygging og rehabilitering settes til maks 0,69 Mt CO₂e/år, basert på en miks der 60 % leveres gjennom rehabilitering (150 kg CO₂e/m²) og 40 % som nybygg (400 kg CO₂e/m²), med årlig innstramming i kravene.

Bolig – rettighetsnivåer og rammer

Rettighetsnivå: 60 m² brukbar boligflate pr. voksen (kan realiseres som privat + kvalifiserte fellesarealer).
Familiejustering: +20–30 m² pr. barn avhengig av alder/behov (nøyaktig skala spesifiseres i kap. 7).
Leveransekrav (Norge-eksempel): befolkning ~5,5 mill. → samlet målnivå ~330 mill. m².
Gap (anslag): dagens ~302,5 mill. m² → 27,5 mill. m² må tilføres på 10 år (= 2,75 mill. m²/år).
Karbonramme (embodied): maks 0,69 Mt CO₂e/år ved miks 60 % rehab × 150 kg CO₂e/m² og 40 % nybygg × 400 kg CO₂e/m², med årlig innstramming.

Matordningen sikrer hver person 2 300–2 600 kcal per dag, tilsvarende 0,84–0,95 millioner kcal per år. For hele befolkningen utgjør det rundt 4,8 billioner kcal, som kan omregnes til omtrent 1,33 milliarder kilo korn-ekvivalenter dersom 3 600 kcal/kg legges til grunn. Matavfall skal reduseres til <10 % i pilotområder innen tre år og til <7 % nasjonalt innen fem år. Klimarammen for mat settes til 0,8–1,6 tonn CO₂e per person per år, styrt av menyvalg, sesong og andel plantebasert kosthold.

Mat – energinivå, svinn og klima

Energi: 2 300–2 600 kcal/person/dag (grunnsikring).
Årsvolum: ~0,84–0,95 mill. kcal/person/år.
Matavfallstak: <10 % innen år 3 i piloter, <7 % nasjonalt innen år 5.
Klimaramme (person): menykomposisjon styres mot 0,8–1,6 t CO₂e/person/år (planteandel, sesong, kortreist).

Helse er garantert med en grunnsikring på 40 000 NOK per person per år, som dekker allmennhelse, akutt, kronisk behandling, psykisk helse og rehabilitering. På nasjonalt nivå betyr det ~220 mrd. NOK/år (5,5 mill. × 40 000). Tjenestekvaliteten sikres gjennom service-nivåer: akutt helsehjelp innen 4 timer, fastlegekonsultasjon innen 7 dager, og lavterskel psykisk helsehjelp innen 14 dager.

Helse – rett og tjenestekvalitet

Grunnsikring: 40 000 NOK/person/år (allmenn, akutt, kronisk, psykisk helse, rehab/habilitering).
Nasjonalt nivå: ~220 mrd. NOK/år (5,5 mill. × 40 000).
Service-nivå (SLA): akutt helsehjelp <4 timer, fastlege førstegangsvurdering <7 dager (prioritetsgrad A), psykisk helse lavterskel <14 dager.

Utdanning er universelt tilgjengelig med rett til plass i grunnskole og videregående, samt rett til modulbasert voksenopplæring. Skoler og bibliotek skal ha åpningstider på minst 40 timer per uke, inkludert ettermiddag og kveld. Kapasitetsindikatoren er plasser per 1 000 innbyggere, som må ligge på eller over kommunalt fastsatt norm.

Utdanning – rett, åpningstid og kapasitet

Rett: plass i grunnskole/videregående + rett til modulbasert voksenopplæring.
Åpningstid skoler/bibliotek: min. 40 t/uke (inkl. ettermiddag/kveld).
Kapasitetsindikator: plasser/1000 innbyggere ≥ norm (settes kommunalt, rapporteres nasjonalt).

Rett til rural tomt inngår i arealregnskapet: hver borger kan tildeles én tomt underlagt minstavstand på typisk 250–500 meter mellom tomter for å unngå fragmentering av naturen. Rekkefølgen er tydelig: først reserveres jordbruk og vill natur, deretter åpnes bosettingssoner.

Rural tomt (arealregnskap)

Rett: én rural tomt pr. borger under arealregnskapet.
Minstavstand: lokalt definert (f.eks. ≥250–500 m mellom tomter) for å unngå fragmentering av natur.
Rekkefølge: 1) reserver jordbruk og vill natur, 2) åpne bosettingssoner.

1.2 Dobbel markedsstruktur (BasicMarked + frimarked)

Paradismodellen opererer med et todelt marked: BasicMarked og frimarkedet. I BasicMarked er tilgang sikret via borgerkort koblet til arbeidstidskonto. Varer og tjenester har 0 kr i pris, og forbruk balanseres mot innsats over tid. Volumregler sørger for bærekraft: f.eks. basisrasjon pr. hushold med sesongtilpasning, varsling ved mer enn 2× medianforbruk av matvarer, og energiforbruk i rettighetsboligen satt til maks 60 kWh/m²·år. Helse følger nasjonal fagprioritering med åpen venteliste i sanntid.

BasicMarked (grunnmarked)

Tilgang: borgerkort koblet til arbeidstidskonto.
Prislogikk: 0 kr, rettighetsstyrt; forbruk balanseres mot innsats over tid.
Volumregler (eksempler):
- Mat: basisrasjon pr. hushold, sesongstyrt; varsling ved >2× medianforbruk pr. varekategori.
- Energi i bolig: rettighetsnivå definert som kWh/m²·år-tak (f.eks. ≤60 kWh/m²·år drift for rettighetsdelen).
- Helse: rettighetslisten følger nasjonal fagprioritering; åpen venteliste i sanntid.

Frimarked

Alt utover rettighetsnivåene.
Skatter/avgifter primært på ressurs- og miljøintensitet (CO₂e, arealbeslag, engangsmaterialbruk).
Ingen inngrep i prisdannelse så lenge økologiske rammer overholdes.

Indikatorer for dobbeltstruktur

Andel av befolkningen med 100 % dekket grunnbehov: mål ≈100 %.
Andel samlet konsum (kr) i frimarkedet: rapporteres (viser fri skaping uten å presse grunnbehov).
Ressursintensitet frimarked (CO₂e pr. kr): mål om årlig reduksjon ≥5 % via avgifter/innovasjon.

1.3 Arbeidstid som valuta (kapasitet og balanse)

Grunnlaget for rettighetene er innsats i form av arbeidstid. Standardinnsatsen er 10–15 timer per uke per bidragspliktig, justert for livsfase og helse, og inkludert omsorg og opplæring. Norge har anslagsvis 3,2–3,6 millioner bidragspliktige.

Den årlige kapasiteten kan beregnes slik: T_{år} = timer/uke × 52 × bidragspliktige. Ved 10 t/uke og 3,4 millioner personer: ≈1,77 mrd. timer/år. Ved 15 t/uke og 3,4 millioner personer: ≈2,66 mrd. timer/år.

Allokering (eksempelbudsjettering av tid)

Boligvedlikehold/rehab/logistikk: 20–25 % av timene.
Mat (produksjon, huber, distribusjon): 20–25 %.
Helse/omsorg: 25–30 %.
Utdanning/kompetanse (inkl. opplæring som teller): 10–15 %.
Drift/beredskap/administrasjon/IT: 10–15 %.

Styringsindikatorer

Deltakelsesgrad pr. uke (median + spredning).
Andel timer brukt på forebygging (helse/vedlikehold) vs. akutte tiltak (mål: forebygging ↑ årlig).
Timer pr. leverte rettighetsenhet (f.eks. timer per 60 m² levert, timer per 1000 pasientkontakter, timer per 1000 elevtimer).

1.4 Åpenhet og registrering (ressursregnskap)

All produksjon og ressursbruk føres i et åpent ressursregnskap. Det omfatter lagerstatus, tilførsel, avgang, CO₂e, energi, avfall, gjenvinning, holdbarhet og drift. Alle grunnbehovsvarer og -tjenester har produktkort med ingredienser, materialer, revisjonshistorikk og sporbarhet. Publisering skjer kvartalsvis på nasjonalt nivå og månedlig lokalt, med åpne API-er for innsyn.

Obligatoriske datapunkter

Lager (mengde, kvalitet), tilførsel, avgang, CO₂e/energi, avfall/gjenvinning, holdbarhet (mat), drift (kWh).
Produktkort for alle grunnbehovsvarer/tjenester: ingredienser/materialer, revisjonshistorikk, sporbarhet.

Varslingsgrenser (eksempler)

Matlager < 45 dager dekning → importbuffer aktiveres / meny justeres.
Helseventeliste > norm × 1,3 i 2 sammenhengende mnd → ekstra timeallokering.
Boligleveranse < plan × 0,9 i 2 kvartaler → fast-track utvides / tomtebank frigjør areal.
CO₂e for bygg per m² > årsramme → materialmiks/ombrukkrav strammes.

1.5 Økologiske rammer (kvoter og terskler)

Karbon (årlige tak og innstramming)

Bolig (embodied): ≤0,69 Mt CO₂e/år i startfasen, innstrammet med 5–10 % årlig gjennom ombruk/tre/bio.
Mat: menykomposisjon innstilles for å holde 0,8–1,6 t CO₂e/person/år, med år-for-år reduksjon.
Energi i drift (bolig): ≤60 kWh/m²·år for rettighetsdelen i kaldt klima (tilpasses energimiks/region).

Areal

By: fortetting rundt kollektivknutepunkt; FAR-mål ≈2 i prioriterte soner.
Land: spredt bosetting med minstavstand; årlig netto nytt bakkefotavtrykk fra boliggapet ~2,6 km²/år (27,5 mill. m² over 10 år ved typisk utnyttelse), holdes innenfor arealregnskapet.
Rekkefølge: “jordbruk & vill natur først” → bosettingssoner deretter (vedtak 20.08.2025).

Avfall og sirkularitet

Bygg: min. 30 % dokumentert ombruk/gjenvunnet innhold fra år 1; 50 % innen år 5.
Mat: svinn <10 % (pilot år 2), <7 % (nasjonalt år 5).

Kontrollpunkter og nøkkelindikatorer (KPI-er)

Dekningsgrad

Andel befolkning med 100 % dekket bolig/mat/helse/utdanning: mål ≈100 % innen år 5 (nasjonalt).

Leveransetakt

Bolig: ≥2,75 mill. m²/år i snitt; min. 0,6 av volum via rehab/konvertering.
Helse: SLA-er oppfylt (akutt <4 t, fastlege <7 d, psykisk helse lavterskel <14 d).
Mat: energidekning 2 300–2 600 kcal/dag; svinn <10 % (fallende).

Klimaintensitet

Bolig (embodied) per m²: fall ≥5–10 %/år.
Mat per person: fall ≥3–5 %/år via meny/avfall.
Energi i boligdrift: mot ≤60 kWh/m²·år (rettighetsdelen).

Arbeidstidsbalanse

Deltakelse: median ≥10 t/uke, 75-persentil ≥12 t/uke; stabil spredning.
Forebygging/akutt-forhold: andel timer på forebygging ↑ årlig.

Tillits- og kvalitetsmål

Brukertilfredshet (grunnbehov): ≥80/100 i årlige målinger.
Åpne data: 100 % av rettighetsleveranser publisert med revisjonshistorikk.

Formler (kort samlet)

Boligarealbehov: A_{mål} = 60 m² × befolkning
Årlig boligleveranse: L_{år} = (A_{mål} − A_{dagens}) / 10
Bolig-CO₂ (embodied): E_{bolig} = (m²_{ny} × 0,4) + (m²_{rehab} × 0,15) [tonn CO₂e]
Helsekost total: K_{helse} = 40 000 × befolkning [NOK/år]
Matenergi årlig: E_{mat} = kcal/dag × 365 × befolkning
Arbeidskapasitet: T_{år} = (timer/uke) × 52 × bidragspliktige

Eksempel (Norge, avrundet)

Befolkning: 5,5 mill. → Arealmål bolig: 330 mill. m².
Dagens areal: 302,5 mill. m² → gap: 27,5 mill. m² (10 år).
Årlig leveranse: 2,75 mill. m² (≈ 45 000 enheter à 60 m²).
Embodied CO₂: ~0,69 Mt/år (start), med årlig innstramming via ombruk/tre/bio.
Helse: 5,5 mill. × 40 000 = 220 mrd. NOK/år.
Arbeidstid (10–15 t/uke; 3,4 mill. bidragspliktige): 1,77–2,66 mrd. timer/år.

Styringslogikk (hva skjer ved avvik)

Avvik oppdages i åpent regnskap (f.eks. boligleveranse <90 % av plan).
Tiltak automatisk trigges (utvidet fast-track, frigjort tomtebank, flere timer allokert).
Tiltaksresultat måles neste kvartal; hvis fortsatt <95 % → strammere virkemidler (høyere ombrukkrav, midlertidige importkvoter, ekstra timeinsats).
Årlig revisjon: juster rammer, terskler og miks (rehab/nybygg, meny, SLA) for å holde kursen.

2. Forutsetninger og parametre (kvantifisert og utvidet)

Paradismodellen hviler på tallfestede rammer. Disse basisparametrene gjør modellen styrbar og etterprøvbar, og brukes i beregninger av boligbehov, matforsyning, helseutgifter, energibruk og total arbeidskapasitet. Tallene kan justeres i senere versjoner etter nye data eller politiske vedtak, men gir en robust start.

2.1 Befolkning

Vi legger til grunn en befolkning på ~5,5 millioner mennesker. Dette tallet brukes i samtlige grunnberegninger – fra boligareal til kaloribehov.

Følsomhet og avledede størrelser

Totalt boligbehov: 330 mill. m² (60 m² × 5,5 mill.).
Totalt helsebudsjett: 220 mrd. NOK/år (40 000 × 5,5 mill.).
Totalt energibehov mat: ~4,8 billioner kcal/år.
+100 000 innbyggere → +6 mill. m² bolig, +4 mrd. NOK helse.
−100 000 innbyggere → −6 mill. m² bolig, −4 mrd. NOK helse.

↑ Til toppen

2.2 Bidragspliktige

Av totalbefolkningen regnes ~3,2–3,6 millioner som bidragspliktige (arbeidsføre eller med tilpasset innsats). Resten – barn, elever, pensjonister og uføre – er fritatt eller har redusert kvote. Omsorg i hjemmet og opplæring kan krediteres som innsats.

Nøkkeltall

Andel av befolkningen: ~58–65 %.
Fleksibilitet: fritak/tilpasning sikrer rettferdig byrdefordeling, uten å svekke total volum av timer.

↑ Til toppen

2.3 Arbeidsinnsats

Standardinnsats er 10–15 timer per uke per bidragspliktig. Dette volumet skal finansiere grunnbehovene og gir samtidig rom for lønnet arbeid, frimarked, frivillighet og fritid.

Formel for årlig kapasitet: T_{år} = timer/uke × 52 × bidragspliktige.

Beregningseksempel (3,4 mill. bidragspliktige)

10 t/uke → ≈1,77 mrd. timer/år.
15 t/uke → ≈2,66 mrd. timer/år.

Allokering (eksempelbudsjettering av tid)

Boligvedlikehold/rehab/logistikk: 20–25 % → 350–660 mill. timer.
Mat (produksjon, huber, distribusjon): 20–25 % → 350–660 mill. timer.
Helse/omsorg: 25–30 % → 440–800 mill. timer.
Utdanning/kompetanse (inkl. opplæring som teller): 10–15 % → 175–400 mill. timer.
Drift/beredskap/administrasjon/IT: 10–15 % → 175–400 mill. timer.

↑ Til toppen

2.4 Bolig

Rettighetsnivået er 60 m² per person, som kan realiseres som privat enhet eller som kombinasjon privat + kvalifiserte fellesarealer.

Formel: A_{mål} = 60 m² × befolkning → med 5,5 mill. gir dette 330 mill. m².

Gap, leveranse og klima/energi-rammer

Dagens anslag: 302,5 mill. m².
Gap: 27,5 mill. m² over 10 år.
Leveranse: 2,75 mill. m²/år (~45 000 enheter à 60 m²).
Karbonramme (embodied): maks 0,69 Mt CO₂e/år ved miks 60 % rehab × 150 kg CO₂e/m² og 40 % nybygg × 400 kg CO₂e/m², med årlig innstramming 5–10 %.
Energi i drift (rettighetsbolig): ≤60 kWh/m²·år → for 60 m² = 3 600 kWh/år/person.
Nasjonalt energibehov boligdrift: ~19,8 TWh/år (≈ 15 % av kraftproduksjon).

↑ Til toppen

2.5 Helse

Helsegrunnsikringen er 40 000 NOK per person per år, som gir et nasjonalt budsjett på 220 mrd. NOK/år. Dette dekker allmennhelse, akutt, kronisk oppfølging, psykisk helse og rehab/habilitering.

Service-nivåer (SLA) og arbeidsinnsats

Akutt helsehjelp: ≤4 timer.
Fastlege førstegangsvurdering: ≤7 dager.
Psykisk helse lavterskel: ≤14 dager.
Allokert arbeidstid: 25–30 % av totalen → 440–800 mill. timer/år.

↑ Til toppen

2.6 Mat

Ernæringsdekningen er 2 300–2 600 kcal per dag per person → 0,84–0,95 mill. kcal/person/år. For hele befolkningen utgjør dette ~4,8 billioner kcal/år, som tilsvarer ~1,33 mrd. kg korn-ekvivalenter ved 3 600 kcal/kg.

Klimaramme, svinn og arbeidstimer

Klimaramme: 0,8–1,6 t CO₂e/person/år (styres via meny, sesong, lokal produksjon).
Matsvinn: <10 % (år 3 piloter), <7 % (år 5 nasjonalt).
Allokert arbeidstid: 20–25 % → 350–660 mill. timer/år.

↑ Til toppen

2.7 Rural tomt

Alle borgere har rett til én rural tomt under arealregnskapet. Tomter tildeles med minstavstand for å unngå fragmentering av naturen, og i tråd med rekkefølgeprinsippet for areal.

Parametre

Minstavstand: 250–500 m mellom tomter.
Årlig netto nytt bakkefotavtrykk fra boliggapet: ~2,6 km²/år (27,5 mill. m² over 10 år).
Rekkefølge: jordbruk og vill natur først, deretter bosettingssoner.

↑ Til toppen

Oppsummering av parametre (Norge-eksempel)

Befolkning: 5,5 mill.
Bidragspliktige: 3,2–3,6 mill.
Arbeidsinnsats: 10–15 t/uke → 1,77–2,66 mrd. timer/år
Bolig: 330 mill. m² mål, gap 27,5 mill. m², årlig leveranse 2,75 mill. m², karbonramme 0,69 Mt CO₂e/år, energiramme 19,8 TWh/år
Helse: 40 000 NOK/person/år, totalt 220 mrd. NOK/år, SLA: akutt ≤4 t, fastlege ≤7 d, psykisk helse ≤14 d
Mat: 2 300–2 600 kcal/dag/person, totalt 4,8 billioner kcal/år, matsvinn <7 %, klimaramme 0,8–1,6 t CO₂e/person/år
Rural tomt: én tomt pr. borger, minstavstand 250–500 m, årlig fotavtrykk ~2,6 km²

↑ Til toppen

3. Åpent ressursregnskap (formler + per person)

Ressursregnskapet synliggjør hva som finnes, produseres, brukes og gjenstår – fra lokale huber til nasjonalt nivå. Nøkkelfelter: lager, tilførsel, avgang, kvalitet, karbon/energi, avfall og gjenvinning.

Formler (forenklet)

Boligarealbehov: Arealkrav = 60 m² × befolkning
Årlig leveranse (10-årsmål): Årsmål = (Arealkrav − dagens_areal) / 10
Bolig-CO₂ (embodied): Utslipp = Σ(m²_ny × 0,4 t) + Σ(m²_rehab × 0,15 t)
Helsekost total: K_helse = 40 000 NOK × befolkning
Matenergi årlig: E_mat = kcal/dag × 365 × befolkning
Arbeidskapasitet: T_år = (timer/uke) × 52 × bidragspliktige

Per person (illustrativ baseline)

Bolig: 60 m² (embodied carbon avhenger av andel rehab/nybygg; drift avhenger av energimiks).
Mat: ~0,85–1,0 mill. kcal/år (variant- og sesongstyrt meny i BasicMarked).
Helse: 40 000 NOK/år (grunnsikring; akutt/kronisk/psykisk).
Utdanning: grunnskole–livslang læring (ressurstimer allokeres via åpent regnskap).

4. Arbeidstid som valuta (kapasitet og balanse)

Innsatsen du bidrar med til fellesskapet, målt i tid, gir rett til grunnbehov. Penger eksisterer fortsatt, men styrer ikke tilgang til bolig/mat/helse/utdanning.

Standardinnsats: 10–15 t/uke (tilpasses; omsorg/opplæring kan krediteres).
Arbeidstyper: grunnfunksjoner (mat/helse/bolig/utdanning), vedlikehold/beredskap, miljø, administrasjon.
Kreditering: automatisk via skiftplan/app; godkjent opplæring teller.

Kapasitetsberegning (eksempel)

Bidragspliktige: 3,4 mill. →

Ved 10 t/uke: 3,4 × 10 × 52 ≈ 1,77 mrd timer/år
Ved 15 t/uke: 3,4 × 15 × 52 ≈ 2,66 mrd timer/år

Disse timene fordeles åpent mellom boligvedlikehold, matlogistikk/produksjon, helse, utdanning og drift.

5. Det frie markedet

Utover grunnbehov: åpent rom for entreprenørskap, handel, kultur og teknologi – innen økologiske rammer.
Skatt/avgifter: enklere struktur med vekt på miljø- og ressursavgifter, ikke grunnbehov.
Åpen kunnskap: opphaver krediteres; grunnbehovsrelatert kunnskap deles.

6. Kvalitet, registrering og åpenhet

Alle produkter/tjenester får åpent produktkort (ingredienser/materialer, holdbarhet, revisjonshistorikk).
Basiskrav for helse/miljø; frivillige pluss-standarder (smak/design/holdbarhet).
Bruker- og faganmeldelser er åpne; transparens > tungt tilsyn.
Standardiserte API-er for kontroll og innovasjon.

7. Boligordning (60 m² i by + rural tomt)

Rettighetsnivå: Hver voksen har rett til minst 60 m² brukbar boligflate i bysoner (kan realiseres som privat areal og/eller kvalifiserte fellesarealer). Barnefamilier skaleres etter behov. I tillegg har alle rett til en rural tomt under arealregnskapet (spredt bosetting, med minstavstand og naturhensyn).

Formål: Skille basisboingangen fra spekulasjon, sikre mobilitet og nærhet i hverdagslivet, og bygge ut bolig som menneskerett med lavt klimaavtrykk og høy kvalitet.

7.1 Diagnose: når tak over hodet blir formueinstrument

Thomas Piketty viser at avkastning på kapital – herunder eiendom – systematisk overgår lønnsvekst. Når bolig prises som formueobjekt, blir den en ulikhetsmaskin: de som eier, akkumulerer; de som leier, betaler. Henri Lefebvre kalte dette en undergraving av «retten til byen»: rommet vi lever i, koloniseres av avkastningskrav. Pierre Bourdieu forklarer hvorfor dette biter seg fast: økonomisk, sosial og kulturell kapital gjensidig forsterker arvede privilegier. En universell boligrett kutter denne reproduksjonen ved roten.

7.2 Normativt anker: 60 m² som universell rett

Baselinjen er enkel: hver person har rett til 60 m² brukbar boligflate, realisert gjennom privat areal og/eller delte fasiliteter (f.eks. 40 m² privat + 20 m² felles, eller 60 m² privat ved behov). Denne retten er uavhengig av betalingsevne, og knyttes til pliktinnsats/grunnsikring i Paradismodellen. Markedet står fritt over dette nivået – men ingen skal presses ut av hjem eller nabolag for å tilfredsstille formuesavkastning.

7.3 Tallgrunnlag og leveringsplan (Norge – grove overslag)

Befolkning: ~5,5 millioner
Mål: 60 m² per person → ~330 mill. m² samlet boligflate
Dagens nivå (anslag): ~55 m² per person → ~302,5 mill. m²
Gap: ~27,5 mill. m²

Fordelt over ti år betyr dette ca. 2,75 mill. m²/år, tilsvarende ~45 000 boenheter à 60 m² pr. år. Dette er på nivå med tidligere byggetakter dersom vi kombinerer rehab, konvertering og nybygg.

Arealfotavtrykk: Med fortetting (FAR ~2 i byene) og lavere tetthet ellers (FAR ~0,5), gir 27,5 mill. m² et nytt bakkefotavtrykk på ca. 26 km². Utfordringen er politisk og styringsmessig, ikke geofysisk.

Klimafotavtrykk (embodied carbon): ~400 kg CO₂e/m² for lavkarbon nybygg og ~150 kg for rehabilitering/ konvertering. Hvis 60 % leveres via gjenbruk/oppgradering og 40 % via nybygg, gir det ~6,9 Mt CO₂e over ti år (~0,69 Mt/år). Materialkrav (tre/bio, ombruk, lavkarbonbetong) kan redusere dette betydelig.

Investering: Grov enhetskost ~35 000 NOK/m² (nybygg) og ~18 000 NOK/m² (rehab). Med 60/40-fordeling summerer det til ~682 mrd. NOK over ti år (~68 mrd./år) – om lag 1,5 % av BNP.

7.4 Leveringsmodell: «rehab først» + konvertering + målrettet nybygg

Rehab først (60 % av volumet): Energieffektivisering og standardheving; sammenslåing/oppdeling for å møte 60 m²-standarden; oppgradering av kommunal masse og borettslag via Boligfond 2035.
Konvertering av næring/kontor: Tomme kontorarealer til boliger (særlig sentralt) for rask effekt og minimalt arealbeslag.
Målrettet nybygg (40 %): Fortetting rundt knutepunkt; «gentle density» (4–6 etasjer); modulære trebygg og prefabrikkering; fast-track (30 dager) for prosjekter som tilfredsstiller standardpakken.

7.5 Anti-spekulasjon: bolig tilbake til bolig

Skjerming av primærbolig; regulering av sekundær/kortutleie: høyere gevinstbeskatning ved flipping; kvoter for korttidsutleie i pressområder.
Landverdikapring (LVC): Verdiøkning fra offentlige investeringer føres delvis tilbake til fellesskapet (utbyggingsavtaler/avgift).
Tomteberedskap: Kommunale/fylkesvise tomtebanker mot monopolprising og for rimelige byggefelt.

7.6 Fordelingsnøkkel og mobilitetsvern

Prioritering: Barnefamilier, vanskeligstilte og nøkkelarbeidere først; rullerende opptak videre.
Mobilitetsvern: Husleietak + rett til å bli boende ved områdeløft; ingen «renovictions».
Nærhetsrett: Preferanse for tildeling i eksisterende nærmiljø (skole, omsorgsnettverk, arbeid).

7.7 Standardpakke: kvalitet uten prisluksus

Areal: 60 m² netto pr. person (privat + dokumentert andel fellesareal teller).
Energi: Passiv/plusshus som gulv; fjernvarme der mulig; felles sol/varmeløsninger ellers.
Materialer: Massivtre og lavkarbonbetong som norm; andel ombrukte materialer kreves.
Planløsning: Dagslys i oppholdsrom, fleksible rom, universell utforming, god akustikk.
Fellesfunksjoner: Vaskeri, gjesterom, verksted/sykkel, nærlekeplass – reelle 20 m² felles kan telle.
Drift: Borettslag/coop-modeller med åpen regnskapsføring og årlige energiregnskap.

7.8 Finansiering uten gjeldsspiral

Boligfond 2035: Statlig fund-of-funds med mandat om 60 m²-retten.
Kommunale boligforetak: Bygger/konverterer og leier ut til kost, med livsløpskontrakter.
Grønne obligasjoner: Emisjoner bundet til areal- og utslippsmål.
Skatteveksling: Kutt i rentefradrag for sekundærbolig → inn i Boligfondet; arveavgift på store eiendomsporteføljer øremerkes grunnmuren.

7.9 Styring og tempo

Tiårsplan: 27,5 mill. m² på 10 år → 2,75 mill. m²/år.
Kvartalsvis publisering: Åpent arealregnskap, fremdrift, kostnader, karbonbudsjett.
Fast-track: 30 dagers saksbehandling for prosjekter som oppfyller standardpakken.
Lokal allmenningsledelse: Beboerdemokrati om drift/oppgraderinger innenfor nasjonale kvalitetskrav.

7.10 Økologisk konsistens og arealregnskap

Merknad: «Null netto naturtap» er erstattet (vedtak 20.08.2025) av retten til spredt bosetting under et strengt arealregnskap:

By: Fortetting og tett-på-kollektiv først; rekkefølgekrav for knutepunktsutvikling.
Rural: Rett til tomt med minstavstand og lokale natur-/kulturlandskapsnormer.
Arealregnskap: 1) reserver jordbruk og vill natur, 2) åpne bosettingssoner deretter.
Karbon pr. m²: Trinnvis skjerping mot 2035; dokumentert ombruk/materialstrøm.
Sirkularitet: Demontering for ombruk; ombrukskart og sekundærmarked for byggvarer.

7.11 Rural tomt: rett, utvelgelse og drift

Rett: Tildeles gjennom arealregnskapet.
Utvelgelse: Kø/lotteri + behov (næring, omsorg, stedstilknytning).
Infrastruktur: Dokumenterte løsninger for vann/avløp/energi; grunnvedlikehold via BasicMarked.

7.12–7.18 (skalerbarhet, makroøkonomi, sosialpolitikk, institusjoner, scenario, overgang)

Som i langversjonen: EU/SDG, sysselsetting og innovasjon, helse/utdanningsgevinster, Boligombud m.m. (inkludert over).

7.19 Kort oppsummering

Rett: 60 m² pr. person i by + rett til rural tomt.
Levering: Rehab/konvertering først, så målrettet nybygg.
Skala: ~27,5 mill. m² ekstra på 10 år.
Kost/klima: ~68 mrd. NOK/år; ~0,69 Mt CO₂e/år (kan kuttes med ombruk/materialkrav).

8. Matordning og matsikkerhet (tall og utslipp)

Formål: Ernæringsmessig dekkende grunnutvalg som rettighet; lokal/regional produksjon først, sesongstyring og åpent lager/meny i BasicMarked.

Energi og mengder (per person)

Energi: ~2 300–2 600 kcal/dag → ~0,84–0,95 mill. kcal/år.
Grov omregning til korn-ekvivalenter (3 600 kcal/kg): ~235–265 kg/år (varierer med kosthold).
Protein/grønnsak/frukt-andeler styres av ernæringsmål og sesong/lagring.

Utslipp (illustrative intervaller)

Kost med høy planteandel kan ligge ~0,8–1,6 t CO₂e/år pr. person (avhenger av andeler/import/avfall).
Matavfall: mål om <10 % gjennom sesongmeny og «svinn-nudging».

Kapasitet og arbeidstid

Produksjon, bearbeiding og distribusjon synliggjøres i ressursregnskapet.
Arbeidstimer fordeles mellom lokale huber, kooperativer og logistikk.

9. Helse og omsorg (kost og kapasitet)

Rettighetsnivå: 40 000 NOK pr. person/år (allmenn, akutt, kronisk, psykisk helse, rehab/habilitering).
Nasjonalt kostnadsanslag: 5,5 mill. × 40 000 = ~220 mrd. NOK/år.
Åpen prioriteringslogikk: triage-/ventelisteinnsyn i sanntid; forebygging og hjemmeomsorg krediteres som innsats.

10. Utdanning og livslang læring

Åpne skoler og bibliotek/kunnskapsallmenning; maker-spaces; digitale kurs.
Etterspurt kompetanse synliggjøres; godkjent opplæring teller i arbeidstidskontoen.

11. Styring: stat, fellesskap og «delt politi»

Staten: garantist for rettigheter, rammer og standarder.
Fellesskap: lokale råd for mat/bolig/energi/utdanning med åpent regnskap.
Delt politi: trygghetspoliti (vold/overgrep) og ressurspoliti (ressursregnskap/kvalitet) under åpen kontroll.
Tvisteløsning: gjenopprettende rett (meglingsråd, erstatning); straff forbeholdt vold.

12. Overgang, piloter og skalering

Oppstart (0–6 mnd): Velg 2 bydeler/kommuner; etabler BasicMarked (mat + helse), arbeidstidskonto og åpent ressursregnskap.
Utvidelse (6–18 mnd): Legg til boligvedlikehold/konvertering og utdanningstiltak; åpne produksjonshuber.
Evaluering (hver 6. mnd): Trygghet, helse, deltakelse, ressursbruk, klimaavtrykk, trivsel – åpen rapport.
Skalering (18–36 mnd): Juster regler; rull ut nasjonalt.

Nøkkelindikatorer

Andel dekket av grunnbehov (mål 100 %)
Arbeidstidsdeltakelse/uke (median og variasjon)
Mat-/energisvinn og karbonintensitet
Ventetider helse/bolig
Brukertilfredshet og tillitsmålinger

13. Spørsmål og svar

Hvordan hindres «snulting»?

Volumregler i BasicMarked, varsler ved avvik og veiledning først. Ved vedvarende misbruk: midlertidige kvoter.

Hva hvis jeg vil jobbe mer enn 15 timer?

Det kan du – ekstra innsats kan rettes mot lokale behov eller frimarkedet.

Kan jeg fortsatt eie bedrift og tjene penger?

Ja. Frimarkedet består – grunnbehov er bare tatt ut av risiko.

Hvordan allokeres boliger rettferdig?

Kø/lotteri + behovsprioritering (funksjon, nærhet til arbeid/omsorg/skole), og mobilitetsvern.

Hvordan finansieres alt?

Bolig: ~68 mrd. NOK/år (10 år), helse: ~220 mrd./år, mat og utdanning finansieres via arbeidstidsvaluta + offentlige rammer. Skatteveksling (sekundærbolig/rentefradrag → Boligfond), grønne obligasjoner, landverdikapring.

Hva hvis ressursgrensene trues?

Åpent ressursregnskap med rammegrenser trigger tiltak (menystyring, omprioritering, importbuffer) før knapphet blir krise.

Samlet budsjett- og klimaramme (scenarioer)

Årlige hovedposter (illustrativ baseline)

Bolig (invest/embodied): ~68 mrd. NOK/år; ~0,69 Mt CO₂e/år (ved 60 % rehab / 40 % nybygg).
Helse (grunnsikring): ~220 mrd. NOK/år (5,5 mill. × 40 000).
Mat (grunnutvalg): Kost og utslipp avhenger av meny/andel plante-/dyreprodukter og avfall. Ramme styres åpent via ressursregnskapet (sesong, lokal produksjon, svinnmål).
Utdanning (grunn + livslang): Rammes av arbeidstidsallokering + offentlige midler.

Klimaramme (hoveddrivere)

Bolig: Embodied (materialer) + drift (energi). Ombruk og tre/bio-materialer er viktigste kutt.
Mat: Kostsammensetning + avfall. Sesongstyring og planteandel reduserer intensitet.
Transport/energi: Avhenger av byfortetting, kollektiv, og energimiks.

Konklusjon: Med «rehab først», sirkulære materialkrav, sesongstyrt mat og åpen timeallokering, er modellen økonomisk håndterbar og klimaeffektiv, samtidig som den løfter sosial trygghet og produktivitet.

← Tilbake til Paradispartiet